Ofte stilte spørsmål og svar om tannregulering
Tannlegen holder øye med barnas tannstilling og gir beskjed til hjemmet når utviklingen ikke går som den skal. Vanligvis vil tannlegen anbefale at du oppsøker en spesialist i tannregulering for å få en vurdering.
Jo, – tannlegen vil vite hva som er galt. Men tannlegen kan ofte ikke vite hvordan dette kan behandles og hva det vil koste. Derfor vil foresatte få et bedre grunnlag til å ta avgjørelse om behandling etter et besøk hos spesialisten.
Reguleringstannlegen uttaler seg om bittfeilen bør behandles eller ikke, og forteller hvorfor, men det er foresatte som har ansvar for barnet, og som tar den endelige avgjørelsen.
Fordelene er bedre funksjon og utseende, og at risikoen for senere skader på tyggeapparatet blir mindre. Behandlingen vil derfor bidra til bedre tannhelse i fremtiden. Dessuten blir pasienten ofte mer fornøyd med utseendet etter behandlingen.
Ulempene er først og fremst at dette koster og tar tid. Det kan også være litt ubehag med behandlingen. Den som har tannregulering må også være ekstra påpasselig med renhold.
Når en samlet vurdering tilsier at fordelene er større enn ulempene, er det grunn til å regulere tennene.
At munnen fungerer bedre til å utføre de oppgavene den har. Det gjelder selvsagt ved tygging, der endel bittfeil gir problemer slik som når tennene i over og underkjeven ikke møtes. Men munnen har også andre oppgaver. Den er viktig i kommunikasjon mellom mennesker i videste forstand. Blant annet kan talen vanskeliggjøres ved enkelte tannstillingsfeil.
Utstående tenner og overbitt gir økt sjanse for slag mot tenner. Dette gjelder spesielt for barn. Man kan også få en overbelastning av tenner, kjeveledd og muskler ved visse bittavvik. Når tenner ikke kommer frem der de skal fordi de er galt plassert i kjeven er også problematisk. Dessuten kan det ha en betydning for tannhelsen på sikt at regelmessige tenner er lettere å stelle.
Når vi spør mennesker om de er misfornøyd med tannstillingen sin, er det enkelte typer feil som gjør at de ofte svarer bekreftende. Det er blant annet store overbitt og skjeve bitt. Feil i tannstillingen skaper også misnøye. Det kan være utstående tenner, store mellomrom mellom tennene eller at en tann står utenpå de andre. Slike ting kan føre til erting hos barn og komplekser hos voksne. Hva den enkelte godtar av avvik hos seg selv, varierer likevel en god del. Det kan derfor ikke lages faste regler for hva som skal behandles. Slike avgjørelser må tas for hver enkelt etter en individuell vurdering.